Type in the content of Sentrallyrikk og modernistisk lyrikk Det som preger diktene perioden fra 1900 til 1945 er antallet og variasjonen i innhold, form og tematikk. Antallet dikt var stor, og mange av lyrikerne valgte en tradisjonell uttrykksform med strofisk oppbygning og enderim(se Selma av Herman Wildenvey) Tidlig i perioden handlet flere av diktene om det «vanlige»; Kjærligheten, livet og døden. Disse diktene kalles sentrallyrikk, dette fordi det har vært og fortsatt er sentrale motiver og temaer innenfor lyrikken. Andre eksperimenterte mer med motiver fra det moderne liv. Dikt om teknologi, industri og byliv er alle dikt med modernistiske trekk. Disse diktene bryter med kravet om enderim og fast metrum. Et eksempel på et slikt dikt er «landskap med gravemaskiner», som du kan lese nedenfor.
Kamplyrikk og engasjement
i 1920 -1930 årene er det flere kultur- og samfunnsdebatter, hvor lyrikere har en sentral rolle. Det skrives kampdikt (engasjert lyrikk) der dikterne bevisst oppmuntrer for en politisk sak. Kamplyrikkens mål er å kommunisere med leseren, dens form er tradisjonell, faste strofemønster, regelmessig rytme og rim.
Et knippe norske lyrikere
Wildenvey (1886-1959)
Hadde sin debut i 1902 med campanula, han tok publikum med storm og ble en dikter for folket. Den andre diktsamlingen hans kom i 1907, den ble også en suksess. Kjennetegn på diktene hans er: humoristisk, lekent språk og rim.
Olaf Bull (1883-1933)
Han har en tradisjonell form på diktene, men han har en moderne livsholdning. Bull er en grubler og skriver om eksistensielle spørsmål til livet, døden og kjærligheten. Metope er Bulls mest kjente dikt. Kjennetegn på diktene hans er: Individorienterte og innadvendte og i fleste av diktene til Bull bærer subjektet, mennesket, på en lengsel.
Olav Nygard (1884-1924)
Minner veldig om Olaf Bull, han skriver også mye om døden. Døds diktene til Nygard kan forklares i hans eget liv. For han visste under hele hans karriere at han skulle dø av tuberkulose, likevel preger kjærligheten til livet også diktene hans. Det er de eksistensielle temaene som gjør Nygard til sentrallyriker.
Rolf Jacobsen (1907-1994)
Deburterte med lyrikksamlingen jord og jern i 1933. Han skriver blant annet om: moderne byer, med trafikkstøy, eksos og lysreklamer, men han skriver også om naturen. I Jacobsens dikt møter ofte naturen den moderne teknologien. Kjennetegn på diktene hans: Dialog og bokstavrim.
Sentrallyrikk og modernistisk lyrikk
Det som preger diktene perioden fra 1900 til 1945 er antallet og variasjonen i innhold, form og tematikk. Antallet dikt var stor, og mange av lyrikerne valgte en tradisjonell uttrykksform med strofisk oppbygning og enderim(se Selma av Herman Wildenvey) Tidlig i perioden handlet flere av diktene om det «vanlige»; Kjærligheten, livet og døden. Disse diktene kalles sentrallyrikk, dette fordi det har vært og fortsatt er sentrale motiver og temaer innenfor lyrikken. Andre eksperimenterte mer med motiver fra det moderne liv. Dikt om teknologi, industri og byliv er alle dikt med modernistiske trekk. Disse diktene bryter med kravet om enderim og fast metrum. Et eksempel på et slikt dikt er «landskap med gravemaskiner», som du kan lese nedenfor.
Kamplyrikk og engasjement
i 1920 -1930 årene er det flere kultur- og samfunnsdebatter, hvor lyrikere har en sentral rolle. Det skrives kampdikt (engasjert lyrikk) der dikterne bevisst oppmuntrer for en politisk sak. Kamplyrikkens mål er å kommunisere med leseren, dens form er tradisjonell, faste strofemønster, regelmessig rytme og rim.
Et knippe norske lyrikere
Wildenvey (1886-1959)
Hadde sin debut i 1902 med campanula, han tok publikum med storm og ble en dikter for folket. Den andre diktsamlingen hans kom i 1907, den ble også en suksess. Kjennetegn på diktene hans er: humoristisk, lekent språk og rim.
Olaf Bull (1883-1933)
Han har en tradisjonell form på diktene, men han har en moderne livsholdning. Bull er en grubler og skriver om eksistensielle spørsmål til livet, døden og kjærligheten. Metope er Bulls mest kjente dikt. Kjennetegn på diktene hans er: Individorienterte og innadvendte og i fleste av diktene til Bull bærer subjektet, mennesket, på en lengsel.
Olav Nygard (1884-1924)
Minner veldig om Olaf Bull, han skriver også mye om døden. Døds diktene til Nygard kan forklares i hans eget liv. For han visste under hele hans karriere at han skulle dø av tuberkulose, likevel preger kjærligheten til livet også diktene hans. Det er de eksistensielle temaene som gjør Nygard til sentrallyriker.
Rolf Jacobsen (1907-1994)
Deburterte med lyrikksamlingen jord og jern i 1933. Han skriver blant annet om: moderne byer, med trafikkstøy, eksos og lysreklamer, men han skriver også om naturen. I Jacobsens dikt møter ofte naturen den moderne teknologien. Kjennetegn på diktene hans: Dialog og bokstavrim.
your page here.