Norsk – Litteraturhistorie Språkhistorie, 1850-1945
Jamstillingsvedtaket var den viktigste vedtaket som ble opprettet i 1885. Dette vedtaket erklærte at landsmål (sidemål) og riksmål(bokmål) skulle likestilles som offisielle skriftspråk. Med slike formelle vedtak som denne ble det etablert en sterk skriftspråkssituasjon med to offisielle skriftspråk i Norge. Offentlige instanser er pålagt å svare det i samme målform som du snakker, og lærerbøker skal utgis til samme tid i begge målformene.
Nyskapingslinjen var Ivar Aasens forsøk på å skape et nytt skriftspråk som var bygd på dialekter. Han reiste rundt i Norge, besøkte Trøndelag, Vestlandet, Østlandet og Nord-Norge. Han ville rekonstruere en norsk grunndialekt som skriftspråket skulle bygge på. Han tok med både nyere og eldre former i skriftnormen sin.
Nyskapingslinjen var delt i tre deler: nasjonalistisk målsetting, folkeopplysende målsetting og demokratisk målsetting. Nasjonalistisk målsetting: Aasen mente at et eget skriftspråk ville være med å styrke det nasjonalistiske følelsen og skape en identitet som en selvstendig nasjon. Aasen ville kutte ut alle fremmedord som tyske låneord og ord fra hansatiden. Folkeopplysende målsetting: Aasen ønsket at kunnskap skulle formidler på deres eget språk. For at alle skulle ta del i samfunnet var det viktig at, selv bøndene, skulle lære å skrive og lese, og det ville være enklere om språket var tilnærmet lik det de snakket. Demokratisk målsetting: Norge kunne ikke kalles en ordentlig demokratisk stat før bønder og folk flest tok del i styret og det som ble bestemt i Norge, lokalt og nasjonalt. Dette krevde et eget norsk fullverdig skriftspråk.
Fornorskingslinjen var det som Knut Knudsen jobber for. Han var den viktigste representanten og utvikleren som ville innføre gradvis fornorsking av den dannede dagligtale. Den var sterk preget av dansk, men hadde noen innslag av norsk. Hovedmålet med fornorskingen var å gjøre skriftspråket nærmere folkemålet, altså det folk flest snakket.
Målparagrafen var fra 1892 og bestemte at hvert enkelt skolestyre kunne bestemme selv om de ville bruke landsmål eller riksmål i skolehverdagen. Paragrafen sier at vi minst 10 foreldre ønsker dette, er det mulig å opprette egne nynorsk- og bokmålsklasser.
Konsekvenser av reformer:
1907-reformen kom som en nasjonalistisk bølge som var opprette av unionsoppløsningen i 1905. Den markerte det endelige bruddet mellom Norge og Danmark (språklig sett) Dette ble sett på som en seier for norsk skriftspråk. Det ble innført obligatorisk sidemålsstil i skolen, og de bløte konsonantene (b, d, g) ble erstattet med harde konsonanter (t, p, k). Ubestemt flertall og preteritum som sluttet på -e ble fornorsket. Reformen fikk en overraskende rask gjennomslag.
1917-reformen: I denne reformen ble det gjort en del forandringer i begge målformene. Mange ord som sluttet på -ld og -nd ble byttet til -ll og -nn. Denne reformen vakte lite entusiasmen. Alle de obligatoriske formene ble godtatt, men de frivillige valgte folk å se bort fra. I nynorsken ble det innført flere valgfrie stavemåter og -d ble gjort stum i noen ord. Reformen ble kalt samnorsk-reformen. Hovedprinsippet for tilnærmingslinjen ble fulgt opp.
Tilnærmingslinjen:
1938-reformen var en veldig radikal reform som var et viktig skritt for å smelte sammen de to målformene. Denne reformen ble sett på som en oppfølger for reform 1907. Alle de tidligere frivillige formene ble nå tvungne og diftongeringer ble gjort obligatoriske i en del ord og former. Den aller største forandringen var innføringen av hunnkjønnsendingen -a i flere tusen ord. Også gjort en del forandringer i nynorsken.
1910-reformen hadde til formål å samle riksmål og landsmål. I denne reformen kom det mange nye ord som mellom(millom), før(fyrr), sjåfør (chauffeur) og sjokolade (chocolade). Denne reformen ble ikke godt mottatt som man hadde ønsket og førte til misnøye.
Språkhistorien (1850-1945)
Inngangen til 1850 hadde vi det dansk-norske skriftspråket som det offisielle skriftspråket. Skolen brukte dansk ved lesing og sitt eget norske språk ved talemåte. Landsmålet til Aasen var lansert, men ble ikke tatt i bruk. Flere av de norske forfatterne begynte å fornorske sine verk da de lot seg påvirke av Knut Knudsen. Det ble etablert et eget norsk skriftspråk. Det kom også flere nye reformer med flere nye regler. Noen ble godt mottatt, mens andre ble mange svært misfornøyd med. Spesielt de frivillige formene.
Språkhistorie, 1850-1945
- Jamstillingsvedtaket var den viktigste vedtaket som ble opprettet i 1885. Dette vedtaket erklærte at landsmål (sidemål) og riksmål(bokmål) skulle likestilles som offisielle skriftspråk. Med slike formelle vedtak som denne ble det etablert en sterk skriftspråkssituasjon med to offisielle skriftspråk i Norge. Offentlige instanser er pålagt å svare det i samme målform som du snakker, og lærerbøker skal utgis til samme tid i begge målformene.
- Nyskapingslinjen var Ivar Aasens forsøk på å skape et nytt skriftspråk som var bygd på dialekter. Han reiste rundt i Norge, besøkte Trøndelag, Vestlandet, Østlandet og Nord-Norge. Han ville rekonstruere en norsk grunndialekt som skriftspråket skulle bygge på. Han tok med både nyere og eldre former i skriftnormen sin.
Nyskapingslinjen var delt i tre deler: nasjonalistisk målsetting, folkeopplysende målsetting og demokratisk målsetting.Nasjonalistisk målsetting: Aasen mente at et eget skriftspråk ville være med å styrke det nasjonalistiske følelsen og skape en identitet som en selvstendig nasjon. Aasen ville kutte ut alle fremmedord som tyske låneord og ord fra hansatiden.
Folkeopplysende målsetting: Aasen ønsket at kunnskap skulle formidler på deres eget språk. For at alle skulle ta del i samfunnet var det viktig at, selv bøndene, skulle lære å skrive og lese, og det ville være enklere om språket var tilnærmet lik det de snakket.
Demokratisk målsetting: Norge kunne ikke kalles en ordentlig demokratisk stat før bønder og folk flest tok del i styret og det som ble bestemt i Norge, lokalt og nasjonalt. Dette krevde et eget norsk fullverdig skriftspråk.
- Fornorskingslinjen var det som Knut Knudsen jobber for. Han var den viktigste representanten og utvikleren som ville innføre gradvis fornorsking av den dannede dagligtale. Den var sterk preget av dansk, men hadde noen innslag av norsk. Hovedmålet med fornorskingen var å gjøre skriftspråket nærmere folkemålet, altså det folk flest snakket.
- Målparagrafen var fra 1892 og bestemte at hvert enkelt skolestyre kunne bestemme selv om de ville bruke landsmål eller riksmål i skolehverdagen. Paragrafen sier at vi minst 10 foreldre ønsker dette, er det mulig å opprette egne nynorsk- og bokmålsklasser.
- Konsekvenser av reformer:
- 1907-reformen kom som en nasjonalistisk bølge som var opprette av unionsoppløsningen i 1905. Den markerte det endelige bruddet mellom Norge og Danmark (språklig sett) Dette ble sett på som en seier for norsk skriftspråk. Det ble innført obligatorisk sidemålsstil i skolen, og de bløte konsonantene (b, d, g) ble erstattet med harde konsonanter (t, p, k). Ubestemt flertall og preteritum som sluttet på -e ble fornorsket. Reformen fikk en overraskende rask gjennomslag.
- 1917-reformen: I denne reformen ble det gjort en del forandringer i begge målformene. Mange ord som sluttet på -ld og -nd ble byttet til -ll og -nn. Denne reformen vakte lite entusiasmen. Alle de obligatoriske formene ble godtatt, men de frivillige valgte folk å se bort fra. I nynorsken ble det innført flere valgfrie stavemåter og -d ble gjort stum i noen ord. Reformen ble kalt samnorsk-reformen. Hovedprinsippet for tilnærmingslinjen ble fulgt opp.
- Tilnærmingslinjen:
- 1938-reformen var en veldig radikal reform som var et viktig skritt for å smelte sammen de to målformene. Denne reformen ble sett på som en oppfølger for reform 1907. Alle de tidligere frivillige formene ble nå tvungne og diftongeringer ble gjort obligatoriske i en del ord og former. Den aller største forandringen var innføringen av hunnkjønnsendingen -a i flere tusen ord. Også gjort en del forandringer i nynorsken.
- 1910-reformen hadde til formål å samle riksmål og landsmål. I denne reformen kom det mange nye ord som mellom(millom), før(fyrr), sjåfør (chauffeur) og sjokolade (chocolade). Denne reformen ble ikke godt mottatt som man hadde ønsket og førte til misnøye.
- Språkhistorien (1850-1945)
Inngangen til 1850 hadde vi det dansk-norske skriftspråket som det offisielle skriftspråket. Skolen brukte dansk ved lesing og sitt eget norske språk ved talemåte. Landsmålet til Aasen var lansert, men ble ikke tatt i bruk. Flere av de norske forfatterne begynte å fornorske sine verk da de lot seg påvirke av Knut Knudsen. Det ble etablert et eget norsk skriftspråk. Det kom også flere nye reformer med flere nye regler. Noen ble godt mottatt, mens andre ble mange svært misfornøyd med. Spesielt de frivillige formene.