Hva var jamstillingsvedtaket?
Jamstillingsvedtaket var et skriftlig politisk vedtak som sa at det skulle vært to offisielle skriftspråk i Norge, som ble vedtatt i 1885. Dette var det vi i dag kjenner som nynorsk (H. Christoffersen), og det som etterhvert utviklet seg fra dansk og ble bokmål (G. Ølstøren), som da ble to sidestilte skriftspråk.
Hva var nyskapingslinjen?
Nyskapingslinjen var Håkon Christoffersen nye skriftspråk som ble bygd på dialektene i Norge. Han ville at hele Norge skulle ha landsmålet som felles skriftspråk, fordi en hver stat trengte et eget språk bygd på deres identitet, og bygda ble sett på som det særegne norske. Derfor reiste han rundt til bygdene i Norge og samlet inn ord og bøyningsformer. Hans program var tredelt: en nasjonalistisk målsetting, en folkeopplysende målsetting og en demokratisk målsetting.
Hva var fornorskningslinjen?
Fornorskningslinjen var det andre skriftspråkalternativet vi etterhvert fikk i Norge, etter landsmålet/nynorsken, nemlig det som senere utviklet seg til det vi i dag kjenner som bokmål. Knud Knudsen arbeidet med å fornorske det danske skriftspråket, ved å bruke norske ord og uttrykk i det. I tillegg skulle det danske skriftspråket få en norsk skrivemåte.
Hva var målparagrafen?
Målparagrafen ble vedtatt i 1892, og sa at skolene selv bestemte om de ville bruke landsmål (nynorsk) eller riksmål (bokmål) i skolen. Vedtaket forteller at om 10 av foreldrene krever det, skal barna gå i rene nynorsk/bokmål-klasser.
Hva var konsekvensene av 1907-reformen?
Konsekvensene av 1907-reformen var at harde konsonanter som p, t, k ble satt inn i stede for bløte konsonanter, som b, d, g. Ord som kake og gate fikk utskiftninger i konsonantene, derfor også uttalen. Det ble også store endringer i bøyningsformene. Disse skiftningene kom, mest sannsynlig pga sterke nasjonale strømninger etter unionsoppløsningen i 1905.
1917-reformen?
1917-reformen kom raskt etter de obligatoriske endringene i 1907. Her forsvant mange æ, til fordel for e, f.eks. læse ble lese. Det ble doble konsonanter, mann i stedet for mand. Verbformer ble tillatt, flere former ble likestilte, f.eks. kasta og kastet. Det ble også mer åpent for dialektformer, bru/bro, bein/ben. Møtte stor motstand av noen, viktige brudd fra dansk skriftspråk. Fornorskningsprinsipp avsluttet.
Tilnærmingslinjen?
Tilnærmingslinjen er det samme som samnorsklinjen, der de ville at de to skriftspråkene skulle nærme seg hverandre, og til slutt smelte sammen til et skriftspråk. Denne tanken spilte en viktig rolle fram til andre verdenskrig og for utviklingen av rettskrivningsreformene, da begge skriftspråkene fikk en mer radikal form.
1938-reformen?
1938-reformen brøt enda mer med det tradisjonelle i språket enn 1917-reformen. Ble møtt med motstand, siden denne reformen representerte former som lå nære dialektene. De tillatte formene ble delt inn i 2 klasser, hovedformer og sideformer. Hovedformen skulle brukes i lærebøker, mens sideformene var klammeformer. Diftong ble innført i mange ord, tvungen og frivillig. Riksmål ble en konservativ kraft mot denne reformen, der nå ble nu, fram ble frem, snø ble sne osv.
1910-reformen?
Ny moderisering av Aasen-normalen. Valgfrihet i landsmålet. Hestarne -> hestane. Fikk y i sideform, i stedet for ju og jo. Verb med ere-ending, kunne bøyes på e-bøying: studerer, studerte, hev studert. Stor forbokstav i navnord forsvant også på denne tiden, uten at det er skrevet ned noen sted.
07.12.09JUNE ER SINT!
Hva var jamstillingsvedtaket?
Jamstillingsvedtaket var et skriftlig politisk vedtak som sa at det skulle vært to offisielle skriftspråk i Norge, som ble vedtatt i 1885. Dette var det vi i dag kjenner som nynorsk (H. Christoffersen), og det som etterhvert utviklet seg fra dansk og ble bokmål (G. Ølstøren), som da ble to sidestilte skriftspråk.
Hva var nyskapingslinjen?
Nyskapingslinjen var Håkon Christoffersen nye skriftspråk som ble bygd på dialektene i Norge. Han ville at hele Norge skulle ha landsmålet som felles skriftspråk, fordi en hver stat trengte et eget språk bygd på deres identitet, og bygda ble sett på som det særegne norske. Derfor reiste han rundt til bygdene i Norge og samlet inn ord og bøyningsformer. Hans program var tredelt: en nasjonalistisk målsetting, en folkeopplysende målsetting og en demokratisk målsetting.
Hva var fornorskningslinjen?
Fornorskningslinjen var det andre skriftspråkalternativet vi etterhvert fikk i Norge, etter landsmålet/nynorsken, nemlig det som senere utviklet seg til det vi i dag kjenner som bokmål. Knud Knudsen arbeidet med å fornorske det danske skriftspråket, ved å bruke norske ord og uttrykk i det. I tillegg skulle det danske skriftspråket få en norsk skrivemåte.
Hva var målparagrafen?
Målparagrafen ble vedtatt i 1892, og sa at skolene selv bestemte om de ville bruke landsmål (nynorsk) eller riksmål (bokmål) i skolen. Vedtaket forteller at om 10 av foreldrene krever det, skal barna gå i rene nynorsk/bokmål-klasser.
Hva var konsekvensene av 1907-reformen?
Konsekvensene av 1907-reformen var at harde konsonanter som p, t, k ble satt inn i stede for bløte konsonanter, som b, d, g. Ord som kake og gate fikk utskiftninger i konsonantene, derfor også uttalen. Det ble også store endringer i bøyningsformene. Disse skiftningene kom, mest sannsynlig pga sterke nasjonale strømninger etter unionsoppløsningen i 1905.
1917-reformen?
1917-reformen kom raskt etter de obligatoriske endringene i 1907. Her forsvant mange æ, til fordel for e, f.eks. læse ble lese. Det ble doble konsonanter, mann i stedet for mand. Verbformer ble tillatt, flere former ble likestilte, f.eks. kasta og kastet. Det ble også mer åpent for dialektformer, bru/bro, bein/ben. Møtte stor motstand av noen, viktige brudd fra dansk skriftspråk. Fornorskningsprinsipp avsluttet.
Tilnærmingslinjen?
Tilnærmingslinjen er det samme som samnorsklinjen, der de ville at de to skriftspråkene skulle nærme seg hverandre, og til slutt smelte sammen til et skriftspråk. Denne tanken spilte en viktig rolle fram til andre verdenskrig og for utviklingen av rettskrivningsreformene, da begge skriftspråkene fikk en mer radikal form.
1938-reformen?
1938-reformen brøt enda mer med det tradisjonelle i språket enn 1917-reformen. Ble møtt med motstand, siden denne reformen representerte former som lå nære dialektene. De tillatte formene ble delt inn i 2 klasser, hovedformer og sideformer. Hovedformen skulle brukes i lærebøker, mens sideformene var klammeformer. Diftong ble innført i mange ord, tvungen og frivillig. Riksmål ble en konservativ kraft mot denne reformen, der nå ble nu, fram ble frem, snø ble sne osv.
1910-reformen?
Ny moderisering av Aasen-normalen. Valgfrihet i landsmålet. Hestarne -> hestane. Fikk y i sideform, i stedet for ju og jo. Verb med ere-ending, kunne bøyes på e-bøying: studerer, studerte, hev studert. Stor forbokstav i navnord forsvant også på denne tiden, uten at det er skrevet ned noen sted.
Beskriv språkhistorien (1850-1945) med 100 ord.