JAMSTILLINGSVEDTAKET Vedtak: «Stortinget ynskjer, at Regjeringen vil sjaa til kvad som best kann gjerast for at det norske Folkemaalet, i dei Maatar, som i dette Brevet er ummeldt, kann faa till Rett og Fridom jamsides med Bokmaalet»(Kristiania, 14. Februar 1885).
I 1885 vedtok Stortinget jamstillingsvedtaket som slo fast at riksmål og landsmål skulle være likestilte. Vedtaket er gjeldene også den dag i dag og pålegger offentlige instanser å svare deg i damme målform som du bruker. I tillegg blir norske lærebøker utgitt på samme tid i begge målformer og skolestyrene bestemmer hvilken målform hver enkelt skole skal bruke.
NYSKAPNINGLINJEN Ivar Aasen var inspirert av unionsoppløsning som bidro til en jakt etter det som skulle bli typisk norsk. Han var også inspirert av romantikkens idealer, demokratiske idealer og sosiale interesser. Det ble viktig for Aasen og Knudsen at folk fikk et eget skriftspråk som de kunne kjenne seg igjen i , bruke og uttrykke seg naturlig og skaffe seg kunnskap om.
Nyskapninglinjen var tankene om å finne et eget norsk skriftspråk.
FORNORSKINGSLINJEN Knut Knudsen ønsket et nytt norsk skriftspråk som tok grunnlaget i den dannede dagligtalen. Han ønsket en fornorsking av dansken. Siden dansk var dominerende blant overklassen regnet han med det ville føre med seg status å at språket dermed ville bli tatt i bruk av mange.
MÅLPARAGRAFEN 1891: Målparagrafen: "Undervisningen skal foregaa i det norske Sprog. Skolestyret bestemmer, om Skolens Lese- og Lærebøger skal være affattede paa Landsmaal eller i det almindelige Bogmaal, og i hvilket of disse Maal Elevernes skriftlige Arbeider i Almindelighed skal affattes. Dog skal Eleverne lære at læse begge Maal."
Med målparagrafen i 1892 ble det skapt en virkelig likestilling
mellom språkene (i folkeskolen).
1907-REFORMEN Preget av Knud Knudsens prinsipper, og endringene slo igjennom raskt, trolig på grunn av nasjonale strømninger etter unionsoppløsningen i 1905. Viktigste: konsonantene p, t og k erstattet b, d og g i ord som kake, gate.
Noen ord hadde dansk uttale i dannet norsk dagligtale, som haab, og disse ordene fikk valgfrihet om man ønske å skrive med hard eller bløt konsonant.
For øvrig var det store endringer i bøyningsverket, blant annet med norske flertallsformer (hester, ikke heste).
1917-REFORMEN ble innført ganske raskt når det kom til de obligatoriske endringene, mens de valgfrie endringene hadde liten gjennomslagskraft.
Det var med denne reformen å ble innfort i stedet for aa. I en rekke ord ble æ erstattet med e, for eksempel lese i stedet for læse. Skrivemåter med ll og nn innført i mange ord som hadde hatt ld og nd: mann mot tidligere mand. I denne reformen kom det også inn en rekke former fra dialektene, bein/ben, bru/bro og så videre. Verbformer på -a ble tillatt (kasta ved siden av kastet), avhengig av emne og stiltype.
TILNÆRMINGSLINJEN På 1900-tallet arbeidet man for ei tilnærming mellom bokmål og nynorsk > samnorsk
1938-REFORMEN Møtte stor motstand Brøt radikalt med det tradisjonelle skriftspråket. To klasser: hovedformer og sideformer. Hovedformene skulle brukes i lærebøker, mens sideformene var tillatt for skoleelever. Sideformene ble satt i klammer i ordlistene og ble derfor også kalt "klammeformer". Det samme systemet har vi i dag, bortsett fra at hovedformene ("læreboknormalen") også skal brukes i statsadministrasjonen.
1910-REFORMEN I 1910-reformen var det bare nynorsk.
NORSK SPRÅKHISTORIE 1850-1900 1814-1850: Språkstrid i Norge
Løsrivelse fra unionen med Damark
Økt nasjonalfølelse
Beholde Dansk – Welhaven
Fornorsking - Wergeland
Eget skriftspråk – Peter Andreas Munch
**LANDSMÅLET**
Ivar Aasen samlet inn opplysninger om norske dialekter
Ga ut Det norkse folkesprogs Gramatikk i 1848,Ordbog over det norske Folkesporgi 1850, Prøver af Landsmaalet i Norge,> Grunnmuren for det nye norske språket var lagt! Hovedvekt på bygden siden språket i byene var sterkt preget av dansk.
Hovedformer:
Finne fellesnevner for dialektene
Norrønt rettesnor, siden norrønt er opphav til mange av dialektene.
Stavemåten vise om ord var i slekt og vise det felles norrøne opphavet.
Ikke nødvendigvis skille mye fra dansk eller svensk, dansk prioritert foran svensk.
Rent språk uten danske og tyske fremmedord, disse ødela den norske ordproduktsjonen.
Flere diktere tok i bruk landsmålet.
Lærere ønsket skolebøkene av Aasens spårk.
1860-70: sterk motstand av stortinget
1878: elevens talemål skulle være norm ved opplesning og muntlig fremstilling.
1885: Jamstillingsvedtaket
FORNORSNINGSLINJA
«De dannedes» talemål som utgangspunkt.
Mål: minske avstanden mellom tale- og skriftspråk ved å fornorske stavemåten og tillate særnorske ord og vendinger.
Prinsipper:
Den ortofone metoden. Uttalen skulle gjengis lydrett, eks c, ch og q erstattes av k
Fjerne de typisk danske bløte konsonantene(b, d og g -> p, t og k)
Rent språk uten fremmedord.
1862: Rettskrivningsreform i landsmålet, innføring av enklere stavemåter.
Wergelands argumenter for fornorsking
Tre hovedargumenter:
Et stilistisk argument: Nordmenn har en indre trang til å bruke sitt eget språk, særlig for å beskrive landets natur. Her er det nasjonalromantikkerne som gjør seg gjeldende. Han mente at en kunstner trenger et norsk redskap for å beskrive norsk kultur og egenart.
Et nasjonalt argument: Norsk skulle bli et eget nasjonalspråkog et mellomspråk mellom dansk og svens. Dette er i tråd med hans holding til åndslivets løsriving fra dansk. Et selvstendig folk må ha et selvstendig språk. Vi må skrive slik vi finner det naturlig, nemlig mer likt talespråket. Et eget språk fremmer egen nasjonal kultur.
Et demokratisk argument: Flere og flere ville lære og ta i bruk dette nye folkespråket dersom skriftspråket lignet mer på talemålet. Med dette argumentet ville Wergeland slå et slag for opplysningen. Bare gjennom opplysning kunne folk, dvs bøndene spesielt, få et bedre liv. Dette var helt i tråd med hans samfunnsengasjement. Det rådende skriftspråket var embetsstandens språk, og det hemmet folkeopplysningen.
Hovedforskjellen mellom P.A. Munch og Wergelands syn på språkutviklingen
Munch mente at det beste er å ta utgangspunkt i den dialekten som var mest lik norrøn og la den danne mønsteret for et nytt skriftspråk. Denne språkutviklingen måtte gå raskt slik at ikke dansken ble fullstendig fordervet av fornorskingen.
Wergeland ville ha en gradvis fornorsking av dansken. Han mente Munchs metode var alt for radikal og omfattende. Bedre samsvar mellom skriftspråket og talemålet var hans mål.
Ivar Aasen lanserer Prøver af Landsmaalet og litteratur skrevet på landsmålet
Flere forfattere tar i bruk landsmålet
Det første teaterstykket på landsmål blir oppført i Kristiania i 1854: I Marknaden av Ivar Aasen blir blant annet vist for stortingsrepresentantene
Scenespråket i Kristiania er rent dansk. Knud Knudsen begynner sitt arbeid med å tillempe dansken til mer norsk uttrykksform.
1860 [
Ny skolelov. Leseboka innføres og omlegging av pensum, P.A. Jensens Læsebog for Folkeskolen og Folkehjemmet inneholder elleve tekster på landsmål og dialekt
Det første organiserte mållaget – Maalfelaget – blir etablert i Kristiania
Rettskrivningsreform i 1862. Knudsens ortofoni settes ut i praksis
Språkmøte i Stockholm. Uoffisielle vedtak som senere får stor betydning
moderer seg og går fra «de dannedes tale» til «den landsgyldige norske uttale» i 1876
Garborg begynner å gi ut Fedraheimen, et riksdekkende landmålsblad
Garborg publiserer bok: Den nynorske Sprog- og Nationalitetsbevægelse – Det finnes to kulturer i Norge, den fremmede embetsmannskulturen og den nasjonale bonde- eller allmuekulturen. Mellom disse er det et konkurranseforhold, og språket ble det viktigste kulturelle samlingsmerket. Aasen-normalen ble sett på som et konkret alternativ som kunne tjene til å bryte ned det språklige hegemoniet til embetsstanden.
Skolekretsene får selv velge sitt hovedmål, Målparagrafen
Nordahl Rolfsens lesebok innføres i 1892. Boka inneholdt tekster på både landsmål og modersmål
Den første loven utformet på landsmålet blir vedtatt i 1894
Elever i den høyere skole får lovfestet rett til å skrive eksamenssvarene sine på landsmål
Første forelesning på landsmål. Kristofer Marius Hægstad er blitt professor i landsmål og dialekter, og introduserer landsmål som målform for forelesninger ved det eneste universitetet i landet, i Kristiania.
Vedtak: «Stortinget ynskjer, at Regjeringen vil sjaa til kvad som best kann gjerast for at det norske Folkemaalet, i dei Maatar, som i dette Brevet er ummeldt, kann faa till Rett og Fridom jamsides med Bokmaalet»(Kristiania, 14. Februar 1885).
I 1885 vedtok Stortinget jamstillingsvedtaket som slo fast at riksmål og landsmål skulle være likestilte. Vedtaket er gjeldene også den dag i dag og pålegger offentlige instanser å svare deg i damme målform som du bruker. I tillegg blir norske lærebøker utgitt på samme tid i begge målformer og skolestyrene bestemmer hvilken målform hver enkelt skole skal bruke.
NYSKAPNINGLINJEN
Ivar Aasen var inspirert av unionsoppløsning som bidro til en jakt etter det som skulle bli typisk norsk. Han var også inspirert av romantikkens idealer, demokratiske idealer og sosiale interesser. Det ble viktig for Aasen og Knudsen at folk fikk et eget skriftspråk som de kunne kjenne seg igjen i , bruke og uttrykke seg naturlig og skaffe seg kunnskap om.
Nyskapninglinjen var tankene om å finne et eget norsk skriftspråk.
FORNORSKINGSLINJEN
Knut Knudsen ønsket et nytt norsk skriftspråk som tok grunnlaget i den dannede dagligtalen. Han ønsket en fornorsking av dansken. Siden dansk var dominerende blant overklassen regnet han med det ville føre med seg status å at språket dermed ville bli tatt i bruk av mange.
MÅLPARAGRAFEN
1891: Målparagrafen:
"Undervisningen skal foregaa i det norske Sprog. Skolestyret bestemmer, om Skolens Lese- og Lærebøger skal være affattede paa Landsmaal eller i det almindelige Bogmaal, og i hvilket of disse Maal Elevernes skriftlige Arbeider i Almindelighed skal affattes. Dog skal Eleverne lære at læse begge Maal."
Med målparagrafen i 1892 ble det skapt en virkelig likestilling
mellom språkene (i folkeskolen).
1907-REFORMEN
Preget av Knud Knudsens prinsipper, og endringene slo igjennom raskt, trolig på grunn av nasjonale strømninger etter unionsoppløsningen i 1905.
Viktigste: konsonantene p, t og k erstattet b, d og g i ord som kake, gate.
Noen ord hadde dansk uttale i dannet norsk dagligtale, som haab, og disse ordene fikk valgfrihet om man ønske å skrive med hard eller bløt konsonant.
For øvrig var det store endringer i bøyningsverket, blant annet med norske flertallsformer (hester, ikke heste).
1917-REFORMEN
ble innført ganske raskt når det kom til de obligatoriske endringene, mens de valgfrie endringene hadde liten gjennomslagskraft.
Det var med denne reformen å ble innfort i stedet for aa.
I en rekke ord ble æ erstattet med e, for eksempel lese i stedet for læse.
Skrivemåter med ll og nn innført i mange ord som hadde hatt ld og nd: mann mot tidligere mand.
I denne reformen kom det også inn en rekke former fra dialektene, bein/ben, bru/bro og så videre. Verbformer på -a ble tillatt (kasta ved siden av kastet), avhengig av emne og stiltype.
TILNÆRMINGSLINJEN
På 1900-tallet arbeidet man for ei tilnærming mellom bokmål og nynorsk > samnorsk
1938-REFORMEN
Møtte stor motstand
Brøt radikalt med det tradisjonelle skriftspråket.
To klasser: hovedformer og sideformer.
Hovedformene skulle brukes i lærebøker, mens sideformene var tillatt for skoleelever.
Sideformene ble satt i klammer i ordlistene og ble derfor også kalt "klammeformer".
Det samme systemet har vi i dag, bortsett fra at hovedformene ("læreboknormalen") også skal brukes i statsadministrasjonen.
1910-REFORMEN
I 1910-reformen var det bare nynorsk.
NORSK SPRÅKHISTORIE 1850-1900
1814-1850: Språkstrid i Norge
**LANDSMÅLET**
Ivar Aasen samlet inn opplysninger om norske dialekter
Ga ut Det norkse folkesprogs Gramatikk i 1848, Ordbog over det norske Folkesporg i 1850, Prøver af Landsmaalet i Norge, > Grunnmuren for det nye norske språket var lagt!
Hovedvekt på bygden siden språket i byene var sterkt preget av dansk.
Hovedformer:
Flere diktere tok i bruk landsmålet.
Lærere ønsket skolebøkene av Aasens spårk.
1860-70: sterk motstand av stortinget
1878: elevens talemål skulle være norm ved opplesning og muntlig fremstilling.
1885: Jamstillingsvedtaket
FORNORSNINGSLINJA
«De dannedes» talemål som utgangspunkt.
Mål: minske avstanden mellom tale- og skriftspråk ved å fornorske stavemåten og tillate særnorske ord og vendinger.
Prinsipper:
1862: Rettskrivningsreform i landsmålet, innføring av enklere stavemåter.
Wergelands argumenter for fornorsking
Tre hovedargumenter:Hovedforskjellen mellom P.A. Munch og Wergelands syn på språkutviklingen
Språksituasjonen i:
1830
1840
1850
1860 [
1870
1880 [
1890