Store norske fortellere

En rekke viktige norske forfattere debuterte rundt 1910, blant annat Undset, Falkberget, Duun, Uppdal og Nini Roll Anker. De skrev episk i realistisk tradisjon, altså nyrealistisk. Det skjer et generasjonsskifte, Ibsen, Bjørnsson, Kielland og Lie er døde. Hamsun er i motsetning ikke akkurat en nyrealist. I 1890-åra skildret han det ubevisste sjeleliv og naturstemningene. Men også hans forfatterskap utviklet seg mer i en realistisk retning med samfunnskritikk og skildringer av folkelivet. Han skrev mye om industrialiseringen som vokste, og som preget menneskene. Markens Grøde viser baksiden av medaljen til den moderne verden, og denne boka fikk han Nobelprisen for i 1920. Selv om Hamsun ble nazist og svek landet vårt på det groveste, står han utvilsomt igjen som en av våre største diktere noen gang. Ragnhild Jølsen er en annen som ikke passer helt inn under begrepet nyrealist. Hun skrev i en overgangsperiode mellom nyromantikken og nyrealismen. Sven Elvestad skrev krim, og var altså ingen nyrealist han heller.

Nyrealisme


Nyrealismen varte fra ca 1900 til 1940. I denne perioden var skildring av miljø, mennesker og debattering av samfunnsproblemer tydelige trekk i litteraturen. På mange måter finner vi de samme trekkene som i realismen. Nyrealsistene brukte også gjerne dialekter og sjargong i tekstene sine, som en slags videreføring av naturalismen.
Noen av forskjellene som oppstod mellom realisme og nyrealisme, var at det ikke lenger var prester, leger og velbeslåtte handelsmenn som figurerte i litteraturen fra nyrealismen. Det var vanlige husstander og arbeiderklassen som sto i sentrum. Mange av historiene fra perioden stiller karakterer i historiene i moralske valgsituasjoner, og det som skjer viser om valget er rett eller galt.
Av kjente forfattere fra perioden kan vi nevne Sigrid Undset som skrev historiske romaner som Kristin Lavrandsdatter og Olav Duun skrev også kjente verk.

Simen G og Simon E