(http://images.google.no- Olav Duun) Olav Duun ble født og oppvokst på øya Jøa i Namdalen. Duun var en flittig skolegutt. Fra han var 16 til 25 år drev han hjemme å halp til på gården, men i større grand var han med faren på sjøen på fiske. Som 25-åring dro Duun til Levenger for å gå på lærerskolen. Det var også dette året han fikk navnet Olav Dunn, tidligere hadde han nemlig hatt navnet Ole Johannesen Raaby. På lærerskolen fikk Duun blant annet forfatter Vetle Vislie som en av sine lærere. Vislie har nok en stor betydning for gjennombruddet Duun gjorde i 1907. Etter å ha jobbet noen år som lærer, flyttet han med kona Emma Møller til Vestfold. I 1939 døde Olav Duun av slag.
Olav Duun regnes som en av våre beste eptikere. Han var flere ganger innstilt til nobelprisen for litteratur, men fikk den aldri. Duun skrev for det meste romaner. Hans største særpreg vil nok være språket han skrev på i alle sine tekster, nemlig nynorsk, med ord fra Namdalsdialekten innblandet. Gode replikker, korte setninger, rake vendinger fra humor til alvor, konflikter mellom individet og fellesskapet, og selvironi, er noe som vi kan kjenne igjen i Duuns forfatterskap. I 1907 debuterte han med novellesamlingen Løglege skruvar og anna folk. I bøkene fram til Juvikfolket(utgitt 1923-1928), var handlingene fra Namdalen og foregår blant bønder og fiskere, bøkene er sterkt dramatiske, med mange vonde skjebner og tunge tak. Se: http://www.dagbladet.no/kontekst/7103.html eller http://www.snl.no/Olav_Duun for litt mer informasjon om forfatteren.
Johan Petter Falkberget ble født i slutten av september på Røros 1979 og døde i 1967. I tillegg til å forfatte var han en hardt arbeidende mann, gruvearbeider som gutt og senere gårdbruker da han tok over farens gård; Falkberget. Han var også engasjert i politikken. I 1922 bla han satt som formann i den sosialdemokratiske forening, og i starten av 1930-årene var han stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.
Året for hans debut er det flere meninger om, men det tidligste man kan komme fram til er da han i 1901 kom med fortellingen Mod lys og grav.I og med at han på denne tiden ga ut flere fortellinger er det mange som mener at hans debut først kom i 1907 med romanen Svarte Fjelde. Utgivelsen av Den fjerde nattevakti 1923 ble Falkbergets store gjennombrudd. Denne romanen inneholder mye av det som senere er dratt fram som kjennetegn ved hans verk. Noe av det man kan gjenkjenne er at inspirasjonen og skildringene til hans fortellinger er hentet fra Røros hvor han vokste opp. Erfaringene og opplevelsene fra tiden som gruvearbeider går igjen som inspirasjonskilde i flere av fortellingene hans. Trilogien Christianus Sextus (1927) er for eksempel et resultat av grundige studier av Røros kobberverks historie. Når han i årene 1940-1960 kom med sin store romanserie Nattens brød,viser han også interesse for religion, noe som kom til å prege flere av hans senere verk. Andre typiske kjennetegn for Falkbergets litteratur er at han ofte skrev episodisk, han var opptatt av sosialt ansvar, toleranse og medmenneskelighet, og han likte også å skildre samfunnets klasseskille. I løpet av sitt liv fikk Falkberget skrevet omtrent 50 skjønnlitterære bøker.
Johan falkberget (fra Store Norske Leksikon)
Mod lys og grav
1901
Naar livskvelden kjem
1902
Bjarne. Et billede fra en fjeldbygd
1903
Vaarsus
1905
Hauk Uglevatn. Fortælling fra Dovrefjeld
1906
Svarte fjelde
1907
Ved den evige sne
1908
Urtidsnat
1909
Fimbulvinter
1911
En finnejentes kjærlighetshistorie
1912
Eli Sjursdotter
1913
Av jarleætt
1914
Lisbet paa Jarnfjeld
1915
Brændoffer
1917
Sol. En historie fra 1600-tallet
1918
Bjørne-Skytten
1919
Bør Børson jr.
1920
Byd lykken haanden, eller da Johannes Mo løste rebusen
OLAV DUUN, 1876-1939(http://images.google.no- Olav Duun)
Olav Duun ble født og oppvokst på øya Jøa i Namdalen. Duun var en flittig skolegutt. Fra han var 16 til 25 år drev han hjemme å halp til på gården, men i større grand var han med faren på sjøen på fiske. Som 25-åring dro Duun til Levenger for å gå på lærerskolen. Det var også dette året han fikk navnet Olav Dunn, tidligere hadde han nemlig hatt navnet Ole Johannesen Raaby. På lærerskolen fikk Duun blant annet forfatter Vetle Vislie som en av sine lærere. Vislie har nok en stor betydning for gjennombruddet Duun gjorde i 1907. Etter å ha jobbet noen år som lærer, flyttet han med kona Emma Møller til Vestfold. I 1939 døde Olav Duun av slag.
Olav Duun regnes som en av våre beste eptikere. Han var flere ganger innstilt til nobelprisen for litteratur, men fikk den aldri. Duun skrev for det meste romaner. Hans største særpreg vil nok være språket han skrev på i alle sine tekster, nemlig nynorsk, med ord fra Namdalsdialekten innblandet. Gode replikker, korte setninger, rake vendinger fra humor til alvor, konflikter mellom individet og fellesskapet, og selvironi, er noe som vi kan kjenne igjen i Duuns forfatterskap. I 1907 debuterte han med novellesamlingen Løglege skruvar og anna folk. I bøkene fram til Juvikfolket (utgitt 1923-1928), var handlingene fra Namdalen og foregår blant bønder og fiskere, bøkene er sterkt dramatiske, med mange vonde skjebner og tunge tak.
Se: http://www.dagbladet.no/kontekst/7103.html eller http://www.snl.no/Olav_Duun for litt mer informasjon om forfatteren.
Verker:
Kilder:
http://www.snl.no/Olav_Duun
http://www.dagbladet.no/kontekst/7103.html
http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_Duun
http://www.snl.no/Olav_Duun
Johann Falkberget
Johan Petter Falkberget ble født i slutten av september på Røros 1979 og døde i 1967. I tillegg til å forfatte var han en hardt arbeidende mann, gruvearbeider som gutt og senere gårdbruker da han tok over farens gård; Falkberget. Han var også engasjert i politikken. I 1922 bla han satt som formann i den sosialdemokratiske forening, og i starten av 1930-årene var han stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet.
Året for hans debut er det flere meninger om, men det tidligste man kan komme fram til er da han i 1901 kom med fortellingen Mod lys og grav. I og med at han på denne tiden ga ut flere fortellinger er det mange som mener at hans debut først kom i 1907 med romanen Svarte Fjelde. Utgivelsen av Den fjerde nattevakt i 1923 ble Falkbergets store gjennombrudd. Denne romanen inneholder mye av det som senere er dratt fram som kjennetegn ved hans verk. Noe av det man kan gjenkjenne er at inspirasjonen og skildringene til hans fortellinger er hentet fra Røros hvor han vokste opp. Erfaringene og opplevelsene fra tiden som gruvearbeider går igjen som inspirasjonskilde i flere av fortellingene hans. Trilogien Christianus Sextus (1927) er for eksempel et resultat av grundige studier av Røros kobberverks historie. Når han i årene 1940-1960 kom med sin store romanserie Nattens brød, viser han også interesse for religion, noe som kom til å prege flere av hans senere verk. Andre typiske kjennetegn for Falkbergets litteratur er at han ofte skrev episodisk, han var opptatt av sosialt ansvar, toleranse og medmenneskelighet, og han likte også å skildre samfunnets klasseskille. I løpet av sitt liv fikk Falkberget skrevet omtrent 50 skjønnlitterære bøker.
Johan falkberget (fra Store Norske Leksikon)
//http://www.aftenposten.no/alex/litterat/forfatte/falkberg.htm//
//http://www.snl.no/Johan_Falkberget//