Recent Changes

Norsk – Litteraturhistorie
Språkhistorie, 1850-1945
Jamstillingsvedtaket var den viktigste vedtaket som ble opprettet i 1885. Dette vedtaket erklærte at landsmål (sidemål) og riksmål(bokmål) skulle likestilles som offisielle skriftspråk. Med slike formelle vedtak som denne ble det etablert en sterk skriftspråkssituasjon med to offisielle skriftspråk i Norge. Offentlige instanser er pålagt å svare det i samme målform som du snakker, og lærerbøker skal utgis til samme tid i begge målformene.
Nyskapingslinjen var Ivar Aasens forsøk på å skape et nytt skriftspråk som var bygd på dialekter. Han reiste rundt i Norge, besøkte Trøndelag, Vestlandet, Østlandet og Nord-Norge. Han ville rekonstruere en norsk grunndialekt som skriftspråket skulle bygge på. Han tok med både nyere og eldre former i skriftnormen sin.
Nyskapingslinjen var delt i tre deler: nasjonalistisk målsetting, folkeopplysende målsetting og demokratisk målsetting.
Nasjonalistisk målsetting: Aasen mente at et eget skriftspråk ville være med å styrke det nasjonalistiske følelsen og skape en identitet som en selvstendig nasjon. Aasen ville kutte ut alle fremmedord som tyske låneord og ord fra hansatiden.
Folkeopplysende målsetting: Aasen ønsket at kunnskap skulle formidler på deres eget språk. For at alle skulle ta del i samfunnet var det viktig at, selv bøndene, skulle lære å skrive og lese, og det ville være enklere om språket var tilnærmet lik det de snakket.
Demokratisk målsetting: Norge kunne ikke kalles en ordentlig demokratisk stat før bønder og folk flest tok del i styret og det som ble bestemt i Norge, lokalt og nasjonalt. Dette krevde et eget norsk fullverdig skriftspråk.
Fornorskingslinjen var det som Knut Knudsen jobber for. Han var den viktigste representanten og utvikleren som ville innføre gradvis fornorsking av den dannede dagligtale. Den var sterk preget av dansk, men hadde noen innslag av norsk. Hovedmålet med fornorskingen var å gjøre skriftspråket nærmere folkemålet, altså det folk flest snakket.
Målparagrafen var fra 1892 og bestemte at hvert enkelt skolestyre kunne bestemme selv om de ville bruke landsmål eller riksmål i skolehverdagen. Paragrafen sier at vi minst 10 foreldre ønsker dette, er det mulig å opprette egne nynorsk- og bokmålsklasser.
Konsekvenser av reformer:
1907-reformen kom som en nasjonalistisk bølge som var opprette av unionsoppløsningen i 1905. Den markerte det endelige bruddet mellom Norge og Danmark (språklig sett) Dette ble sett på som en seier for norsk skriftspråk. Det ble innført obligatorisk sidemålsstil i skolen, og de bløte konsonantene (b, d, g) ble erstattet med harde konsonanter (t, p, k). Ubestemt flertall og preteritum som sluttet på -e ble fornorsket. Reformen fikk en overraskende rask gjennomslag.
1917-reformen: I denne reformen ble det gjort en del forandringer i begge målformene. Mange ord som sluttet på -ld og -nd ble byttet til -ll og -nn. Denne reformen vakte lite entusiasmen. Alle de obligatoriske formene ble godtatt, men de frivillige valgte folk å se bort fra. I nynorsken ble det innført flere valgfrie stavemåter og -d ble gjort stum i noen ord. Reformen ble kalt samnorsk-reformen. Hovedprinsippet for tilnærmingslinjen ble fulgt opp.
Tilnærmingslinjen:
1938-reformen var en veldig radikal reform som var et viktig skritt for å smelte sammen de to målformene. Denne reformen ble sett på som en oppfølger for reform 1907. Alle de tidligere frivillige formene ble nå tvungne og diftongeringer ble gjort obligatoriske i en del ord og former. Den aller største forandringen var innføringen av hunnkjønnsendingen -a i flere tusen ord. Også gjort en del forandringer i nynorsken.
1910-reformen hadde til formål å samle riksmål og landsmål. I denne reformen kom det mange nye ord som mellom(millom), før(fyrr), sjåfør (chauffeur) og sjokolade (chocolade). Denne reformen ble ikke godt mottatt som man hadde ønsket og førte til misnøye.
Språkhistorien (1850-1945)
Inngangen til 1850 hadde vi det dansk-norske skriftspråket som det offisielle skriftspråket. Skolen brukte dansk ved lesing og sitt eget norske språk ved talemåte. Landsmålet til Aasen var lansert, men ble ikke tatt i bruk. Flere av de norske forfatterne begynte å fornorske sine verk da de lot seg påvirke av Knut Knudsen. Det ble etablert et eget norsk skriftspråk. Det kom også flere nye reformer med flere nye regler. Noen ble godt mottatt, mens andre ble mange svært misfornøyd med. Spesielt de frivillige formene.

Håkon
Språkhistorie 1850-1945
Hva var jamstellingsvedtaket?
I 1885 ble det vedtatt at Landsmaal (nynorsk) og Rigsmaal (bokmål) skulle likestilles som offisielle språk i Norge.
Hva var nyskapingslinjen?
Da Norge ble fri fra Danmark var det en sterk nasjonalisme i landet. En av de viktigste nasjonalistene var Ivar Aasen, som gav Norge et nytt, norsk språk i stedet for det danske. Han reiste rundt i landet og samlet inn dialekter, som han baserte på det nye språket på.
Hva var fornorskingslinjen?
Knud Knudsen var en annen mann som interesserte seg for hvordan det norske språket skulle bli i Norge. Han var for en fornorsking av et danske skriftspråket som vi allerede hadde, fordi det ville ta vare på båndene vi hadde med Danmark. Han brukte hele livet sitt på å ta inn norske ord og uttrykk i det danske språket.
Hva var målparagrafen?
I 1892 kom målparagrafen, den bestemte at det enkelte skolestyre skulle avgjøre om de ville bruke landsmål eller riksmål i skolen. Men selv om bøkene var skrevet enten på bokmål eller nynorsk, måtte elevene lære å lese begge målformene.
Hva var konsekvensene av 1907-reformen?
Etter unionsoppløsningen i 1905 var landet vårt preget av en sterk nasjonalisme, og som en bølge av den kom 1907-reformen. Språklig sett markerte den bruddet mellom Norge og Danmark, og var en stor seier for Norges Mållag. Det ble nå innført obligatorisk sidemålsstil i skolen, de bløte konsonantene (b, d, g) ble gjort om til harde (p, t, k), dobbelt konsonant ble innført i noen ord, og ubestemt flertall og preteritum som sluttet på -e ble fornorsket. Denne reformen fikk raskt gjennomslag.
1917-reformen?
Med denne reformen ble det gjort forandringer i begge målformer: forandringene som gjaldt begge var utskiftingen av aa med å, og også i mange ord æ med e. På riksmål fikk mange ord som sluttet på -ld og -nd i stedet -ll og -nn, preteritumendelsen -a ble tillatt i noen tilfeller, og det kom inn flere obligatoriske ordformer. Det var liten entusiasme hos folket for reformen. Selv om de obligatoriske lett ble godtatt, ble de frivillige formene lite brukt. Både Nils Kjær og Knut Hamsun var krasse i sin kritikk av reformen. I nynorsk ble -d i slutten av noen ord gjort stum, flertall i bestemt form ble forandret, og det ble innført flere valgfrie stavemåter. Reformen er coooooooooool !
ja, sikkert...blitt kalt en «samnorsk»-reform. Reformen representerte for riksmålet også et langt skritt i retning av landsmålet. Dermed ble et av hovedprinsippene bak reformen, tilnærmingslinjen, fulgt opp.
Tilnærmingslinjen?
Etterhvert ble det en sterk interesse for at vi skulle få en sammensmelting mellom bokmål og nynorsk. Denne samnorskingstanken gikk ut på at de to målformene gradvis skulle bli mer lik hverandre, og til slutt bli ett skriftspråk. Dette påvirket rettskrivingsreformene, som nå bestemte at skriftspråkene ble mer radikale og dermed mer like.
1938-reformen?
Mange tidligere valgfrie former ble tvungne, diftonger ble gjort obligatoriske i en del ord og valgfrie i andre, og i ble mange steder byttet ut med y i diftonger. Den største forandringen var nok innføringen av hunkjønnsendelsen -a i mange tusen ord. Det ble også gjort flere endringer i nynorsken.
1910-reformen?
Rettskrivinga innebar at ubestemt form av svake hunkjønnsord kunne få -e ved siden av -a. Det blei dermed lov å skrive ei vise i tillegg til det tradisjonelle ei visa. De r-løse formene i bestemt form flertal fra midlandsnormalen slapp også inn. Det blei da tillatt å skrive armane, skaalene og visone i tillegg til de tradisjonelle formene armarne, skaalerne og visorne. Flere ord som inneholdt -ju- eller -jo- fikk -y- som sideform. Dette gjorde at det blei lov å skrive å bryta, blyg, å krypa og lyn i tillegg til de tradisjonelle formene å brjota, bljug, å krjupa og ljon. Verb på -ere kunne nå bøyes med «e-bøying», slik at det blei mulig å skrive studerer, studerte, hev studert i tillegg til det tradisjonelle studerar, studera, hev studera. Stor forbokstav i navnord forsvant omtrent på denne tida uten at det hadde blitt bestemt i noen rettskriving.

Språkhistorie 1850-1945
07.12.0907.12.09JUNE ER SINT!
Hva var jamstillingsvedtaket?
som nynorsk (Aasen),(H. Christoffersen), og det ble bokmål (Knudsen),(G. Ølstøren), som da sidestilte skriftspråk.
Hva var nyskapingslinjen?
Nyskapingslinjen var Ivar AasensHåkon Christoffersen nye skriftspråk demokratisk målsetting.
Hva var fornorskningslinjen?
norsk skrivemåte.
Hva var målparagrafen?
rene nynorsk/bokmål-klasser.
Hva
Hva var konsekvensene av 1907-reformen?
Konsekvensene
Konsekvensene av 1907-reformen i 1905.
1917-reformen?
1917-reformen kom raskt etter de obligatoriske endringene i 1907. Her forsvant mange æ, til fordel for e, f.eks. læse ble lese. Det ble doble konsonanter, mann i stedet for mand. Verbformer ble tillatt, flere former ble likestilte, f.eks. kasta og kastet. Det ble også mer åpent for dialektformer, bru/bro, bein/ben. Møtte stor motstand av noen, viktige brudd fra dansk skriftspråk. Fornorskningsprinsipp avsluttet.
Tilnærmingslinjen?
radikal form.
1938-reformen?
1938-reformen
1938-reformen?
1938-reformen brøt enda sne osv.
1910-reformen?
noen sted.
Beskriv
Beskriv språkhistorien (1850-1945) 100 ord.

Språkhistorie 1850-1945
07.12.09
Hva var jamstillingsvedtaket?
Jamstillingsvedtaket var et skriftlig politisk vedtak som sa at det skulle vært to offisielle skriftspråk i Norge, som ble vedtatt i 1885. Dette var det vi i dag kjenner som nynorsk (Aasen), og det som etterhvert utviklet seg fra dansk og ble bokmål (Knudsen), som da ble to sidestilte skriftspråk.
Hva var nyskapingslinjen?
Nyskapingslinjen var Ivar Aasens nye skriftspråk som ble bygd på dialektene i Norge. Han ville at hele Norge skulle ha landsmålet som felles skriftspråk, fordi en hver stat trengte et eget språk bygd på deres identitet, og bygda ble sett på som det særegne norske. Derfor reiste han rundt til bygdene i Norge og samlet inn ord og bøyningsformer. Hans program var tredelt: en nasjonalistisk målsetting, en folkeopplysende målsetting og en demokratisk målsetting.
Hva var fornorskningslinjen?
Fornorskningslinjen var det andre skriftspråkalternativet vi etterhvert fikk i Norge, etter landsmålet/nynorsken, nemlig det som senere utviklet seg til det vi i dag kjenner som bokmål. Knud Knudsen arbeidet med å fornorske det danske skriftspråket, ved å bruke norske ord og uttrykk i det. I tillegg skulle det danske skriftspråket få en norsk skrivemåte.
Hva var målparagrafen?
Målparagrafen ble vedtatt i 1892, og sa at skolene selv bestemte om de ville bruke landsmål (nynorsk) eller riksmål (bokmål) i skolen. Vedtaket forteller at om 10 av foreldrene krever det, skal barna gå i rene nynorsk/bokmål-klasser.
Hva var konsekvensene av 1907-reformen?
Konsekvensene av 1907-reformen var at harde konsonanter som p, t, k ble satt inn i stede for bløte konsonanter, som b, d, g. Ord som kake og gate fikk utskiftninger i konsonantene, derfor også uttalen. Det ble også store endringer i bøyningsformene. Disse skiftningene kom, mest sannsynlig pga sterke nasjonale strømninger etter unionsoppløsningen i 1905.
1917-reformen?
1917-reformen kom raskt etter de obligatoriske endringene i 1907. Her forsvant mange æ, til fordel for e, f.eks. læse ble lese. Det ble doble konsonanter, mann i stedet for mand. Verbformer ble tillatt, flere former ble likestilte, f.eks. kasta og kastet. Det ble også mer åpent for dialektformer, bru/bro, bein/ben. Møtte stor motstand av noen, viktige brudd fra dansk skriftspråk. Fornorskningsprinsipp avsluttet.
Tilnærmingslinjen?
Tilnærmingslinjen er det samme som samnorsklinjen, der de ville at de to skriftspråkene skulle nærme seg hverandre, og til slutt smelte sammen til et skriftspråk. Denne tanken spilte en viktig rolle fram til andre verdenskrig og for utviklingen av rettskrivningsreformene, da begge skriftspråkene fikk en mer radikal form.
1938-reformen?
1938-reformen brøt enda mer med det tradisjonelle i språket enn 1917-reformen. Ble møtt med motstand, siden denne reformen representerte former som lå nære dialektene. De tillatte formene ble delt inn i 2 klasser, hovedformer og sideformer. Hovedformen skulle brukes i lærebøker, mens sideformene var klammeformer. Diftong ble innført i mange ord, tvungen og frivillig. Riksmål ble en konservativ kraft mot denne reformen, der nå ble nu, fram ble frem, snø ble sne osv.
1910-reformen?
Ny moderisering av Aasen-normalen. Valgfrihet i landsmålet. Hestarne -> hestane. Fikk y i sideform, i stedet for ju og jo. Verb med ere-ending, kunne bøyes på e-bøying: studerer, studerte, hev studert. Stor forbokstav i navnord forsvant også på denne tiden, uten at det er skrevet ned noen sted.
Beskriv språkhistorien (1850-1945) med 100 ord.

Språkhistorie, 1850-1945
Hva var jamstellingsvedtaket?
1800-tallet, av myndigheteneHåkon Christofferse,n og ble
Hva var nyskapingslinjen?
dette sto Ivar Aasen.Håkon Christoffersen. I tillegg
Hva var fornorskingslinjen?
Fornoskningslinjen, var et av de to skriftspråkalternativene i Norge på 1800-tallet. Det gikk ut på fornorskning av dansken, og hadde Knud Knudsen i spissen. Dette skulle skje ved at norske ord og utrykk ble tatt inn i det danske språket i tillegg til at han ville fornorske de danske ordene ved f.eks å bytte ut b,d og g, med p,t og k.

Språkhistorie, 1850-1945
Hva var jamstellingsvedtaket?
Det er et vedtak av 1885 som sier at de to målformene, landsmaal og rigsmaal, skulle være likestilt som skriftspråk i Norge.
Hva var nyskapingslinjen?
Det var den nye landsmålslinnjen som Ivar Aasen skapte gjennom sine dialektsamlinger. Dette var en mer radikal målform enn den Knud Knudsen sto for.
Hva var fornorskingslinjen?
Det var den målformen som ble kalt rigsmaal, som var en fornorskning av det danske skriveformen.
Hva var målparagrafen?
Det var en paragraf som sa at det skulle være opp til enhver skole å selv bestemme hvilken form de ville bruke. Dette ble en virkelig likestilling av målformene (1892)
Hva var konsekvensene av 1907-reformen?
Rigsmaals-reformen, ble et viktig brudd med dansk skriftspråk. Det hadde grunnlag fra det høyere talemålet i byene, og det var første gang valgfrihet ble brukt som normeringsprinsipp.
1917-reformen?
Endringer som førte til at de to målformene ble mer og mer like. Noen ord ble til frivillig bruk for begge målformene.
Tilnærmingslinjen?
Innebærer en gradvis tilnærming av bokmål og nynorsk. De blir mer og mer like, får valgfrie former og dette utvikler seg gjennom tilnærmingslinjen.
1938-reformen?
Ny fremgang for landsmålet/nynorsken – fikk en mer moderne form som folk kjente seg hjemme i.
De valgfrie språkformene ble obligatoriske eller omgjort til hovedformer, og de radikale formene ble styrket for både bokmål og nynorsk.
1910-reformen.
Nynorsken som Ivar Aasen kom med blir modernisert. Får større valgfrihet ved bruk av ulike former.
Beskriv språkhistorien (1850-1945) med 100 ord.
Forslagene til Aasen og Knudsen iverksettes i 1850. I hovedsak ble landsmålet tatt i bruk blant bygdefolk, mens i byene ble riksmålet brukt. I 1885 kom jamtstillingsvedtaket som sa at begge målformene skulle likestilles som skriftspråk i Norge. Flere begynte å bruke enten riksmål eller landsmål i stedet for dansk. Etter 1900 ble skriftspråkene modernisert og mer radikale. Begge målformene fikk alternative ord til frivillig bruk, og de to formene ble mer og mer lik hverandre. Samnorskingslinja utviklet seg. De valgfrie formene ble etter hvert obligatoriske eller gjort til en del av hovedformen. Fra 1938 ble dette betegnet som nazirettskriving.
Type in the content of your page here.